Da har NIVA levert hovedrapporten for mjøsovervåkingen i 2017. Den økologiske tilstanden var god på alle prøvetakingsstasjonene i Mjøsa, men var nær grensen god/moderat i Furnesfjorden. Se rapporten her.

Sammen med Fylkesmannen i Oppland har Vassdragsforbundet nylig lett etter kreps i Hunnselva fra Raufoss til Gjøvik, i Konglestadelva og i nedre deler av Vesleelva. Bakgrunnen for undersøkelsen var at med en solid krepsebestand sør for Raufoss og en vesentlig forbedret vannkvalitet i elva nedstrøms, kunne man forvente at krepsen hadde spredd seg nedover. For å finne kreps ble det brukt teiner og åtepinner, begge agnet med fisk. 

Vi fant kreps oppstrøms Raufoss, som forventet, men ikke på noen av de andre lokalitetene. Det kan likevel ikke konkluderes med at krepsen ikke finnes der. Derfor tenker vi på oppfølgende undersøkelser allerede i 2019.

Fylkesmannen i Oppland har i 2017 og 2018 tatt prøver av begroingsalger og bunndyr i Lenaelva med sidebekker.

I 2017 havner de fleste stasjonene i tilstandsklasse II «god», mens året etter havner de fleste i tilstandsklasse III «moderat». Ikke uventet har stasjonene øverst i vassdraget best tilstand. Se rapporten her.

Både forskning og miljømyndigheter har de siste årene uttrykt en viss bekymring for næringssaltsituasjonen i Mjøsa. Med midler fra Miljødirektoratet, ga Vassdragsforbundet derfor NIBIO og NIVA i oppdrag å sammenstille data rundt dette og skissere mulige tiltak for å redusere fosforavrenningen. Rapporten med ni faktaark ser du HER.

Styret i Vassdragsforbundet besøkte tirsdag og onsdag vannområde Morsa, se program. Formålet med studieturen var å høre om det gode vannforvaltningsarbeidet de har drevet med siden 1999 (organisering, temagrupper, medvirkning, forskning, overvåking, tiltaksgjennomføring) og ikke minst se på virkningsfulle tiltak for å redusere avrenning fra jordbruk og spredt bosetting. Morsas solide erfaringer kan vi og andre vannområder lære mye av – deres hjemmeside.

Vassdragsforbundet har nok et år administrert og finansiert overvåkingen i vannområde Mjøsa, mens NIVA har gjort jobben på oppdrag for oss. Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i 2021, tidsutviklingen i fysiske, vannkjemiske og biologiske forhold i overvåkingsperioden 1972-2021 og klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand. Det er vel verdt å kikke gjennom hele rapporten, eller det utvidete sammendraget som gir en god beskrivelse av situasjonen – se her. 

Tilstanden i Mjøsa v/Jan-Erik Thrane, NIVA

Tiltak i Mjøsa v/Helga Gunnarsdottir, Miljødirektoratet

Miljøgifter i Mjøsa v/Asle Økelsrud, NIVA

Fiskesamfunnet i Mjøsa v/Karl Øystein Gjelland, NINA

Lågåsilda m.m. v/Jon Museth, NINA

Utsetting av storaure v/Ola Hegge, Statsforvalteren i Innlandet

Fisketiltak Hunderfossen v/Trond Taugbøl, Hafslund Eco

Nedvandring Hunderfossen v/Lars Bendixby, Norconsult

Ny manøvrering Hunderfossen v/Frank Jørgensen, NVE

Mjøsauren v/Asbjørn Vøllestad, UiO

Lokalt engasjement v/Per Seeberg og Tore Solbakken, GSFF

Lokalt engasjement v/Inger Lise Willerud, Østre Toten kommune

Oppdrag Mjøsa v/Jørn Wroldsen, NTNU Gjøvik

Økologisk tilstand i Mjøsa i 2019 med hensyn til effekter av næringssalter var god, unntatt i Furnesfjorden. NIVA vurderer likevel at tilstanden har blitt noe dårligere de siste årene. Dette kan skyldes en kombinasjon av fosfortilførsler med elvene ved kraftig sommernedbør og stadig varmere vann. NIVA antyder behov for ytterligere tiltak for å bremse disse elvetilførslene. Les mer om Mjøsa og elvene i hovedrapport 2019.

I 2022 var det samlet sett god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering i Mjøsa. Konsentrasjonen av total-fosfor (Tot-P) var blant det laveste som er målt gjennom tidsserien fra 1970, og indikerte svært god eller god tilstand ved alle stasjoner. For nitrogen (Tot-N) varierte det fra god til moderat tilstand.

Lenaelva og Hunnselva hadde moderat tilstand når det gjelder fosfor, mens nitrogen i disse elvene og i Svartelva og Flagstadelva viste dårlig eller svært dårlig tilstand. 

NIVA gjennomfører overvåkingen på oppdrag for Vassdragsforbundet – se rapport.

Er du interessert, presenteres primærdata i eget vedlegg.