Fakta om Mjøsa

¹⁾ Lågen utgjør ca. 70 % av nedbørfeltet. Lågen og Mjøsa er en del av Glommavassdraget, landets største. Hele dette nedbørfeltet utgjør 42 000 km², dvs. 11 % av Norges areal eller på størrelse med Danmark.

²⁾ Disse får sitt drikkevann fra 7 større kommunale vannverk med inntak fra dypt vann i Mjøsa. I tillegg blir vassdraget nedstrøms Mjøsa (nedre del av Glomma) brukt som drikkevannskilde for mer enn 150 000 mennesker. Råvannskvaliteten er i dag god, men det er behov for mer rensing av vannet på grunn av økende partikkel-/humusinnhold.

³⁾ Ørret, sik, lågåsild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyt, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og elveniøye. Sannsynlig observasjon av trepigget stingsild i 2017.

⁴⁾ Mjøsa er fra naturens side en klarvannssjø med lavt humusinnhold. Siktedypet påvirkes først og fremst av mengden alger (planteplankton). Særlig i nordre deler av innsjøen reduseres siktedypet til tider betydelig av tilførte partikler i forbindelse med flomaktivitet og stor transport av slam i de største tilløpselvene, Lågen og Gausa. Store mengder brepartikler (silt) tilføres fra Lågen med smeltevannsflommen om sommeren. Flommer i de lavereliggende, mindre vassdragene kan også påvirke vannkvaliteten og redusere siktedypet i Mjøsa, spesielt i de nærmeste områdene utenfor elvemunningene.  Det var klart vann i Mjøsa i 2022, og gjennomsnittlig siktedyp var høyere enn det lokale miljømålet på 8 m ved Skreia, Kise og Furnesfjorden (svært god tilstand). Siktedyp klassifiseres ikke ved Brøttum pga. partikkelpåvirkningen fra Lågen, men siktedypet her var også forholdvis høyt (6,8 m). De høye siktedypene reflekterer trolig relativt lav algebiomasse og liten avrenning som følge av ganske tørt vær i Mjøs-området i 2022.

⁵⁾ Fosfor er det begrensende næringsstoffet for algevekst i Mjøsa, som i de fleste norske innsjøer. Det har vært en markert reduksjon i middelverdiene for total-fosfor (Tot-P) i Mjøsas vannmasser, så vel på senvinteren som i vekstsesongen for alger. Årsaken til nedgangen er de mange tiltakene for å redusere fosfortilførslene som ble gjennomført fra 1970-tallet. En studie av tidsutviklingen i Mjøsa blant annet ved analyser av sedimentkjerner tyder på at «naturlig» årsmiddelverdi av fosfor har vært lavere enn 5 µg/l, kanskje ned mot 2 µg/l. Trolig begynte Mjøsas produktivitet å øke svakt allerede så tidlig som på 1700-tallet. For øvrig vises til miljømål for innsjøen.

⁶⁾ Løste nitrogenforbindelser som nitrat eller ammonium er nødvendig næringsstoff for alger og vannplanter. Disse næringsstoffene er sjelden begrensende for veksthastigheten av planteplankton i innsjøer, men i perioder kan de ha innvirkning på hvilke arter eller grupper av arter som dominerer. Økte tilførsler av nitrogenforbindelser fra vassdrag og landområder kan forårsake overgjødsling av fjorder og kystfarvann, der nitrogen ofte er begrensende. Det meste av nitrogenet transporteres nedstrøms til Oslofjorden, der forhøyede nitrogenkonsentrasjoner kan bidra til økt algevekst. Konsentrasjonen av total-nitrogen (Tot-N) er omtrent dobbelt så høy i utløpselva Vorma som i nordre deler av Mjøsa og i Lågen. Dette skyldes at innsjøen tilføres mye nitrogen fra tilløpselvene og bekkene med høy andel jordbruk og tettere befolkning i nedbørfeltene. Tot-N indikerte moderat tilstand ved Skreia og i Furnesfjorden i 2022, og god tilstand ved Kise (nær grensen til moderat) og ved Brøttum.

⁷⁾ Mengden av planteplankton registreres både som klorofyll (µg/l) og biomasse (g våtvekt/m³). Tilførselen av fosfor er viktig for den mengde planteplankton som utvikles. Før Mjøsaksjonene ble det registrert konsentrasjoner av klorofyll på opp til 12,5 µg/l i Mjøsas sentrale parti. Algemengden har blitt betydelig redusert ved alle prøvestasjonene i overvåkingsperioden (1970 – 2022). Forskere beskriver det som en re-oligotrofiering av Mjøsa, selv om algemengden enkelte år etter 2000 har vært større enn ønskelig. Både biomasse og artssammensetning av planteplankton indikerte god tilstand i 2022, selv om konsentrasjonen av klorofyll var litt høyere enn det lokale miljømålet på 2,0 µg/l, som er strengere enn vannforskriftens miljømål på 4,0 µg/l.

⁸⁾ Eutrofitilstanden i Mjøsa er sterkt forbedret siden 1970- og 80-tallet. Samlet sett indikerte overvåkingen i 2022 god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering ved alle fire stasjoner i Mjøsa. Planteplankton-biomassen indikerte god tilstand, selv om konsentrasjonen av klorofyll a var litt høyere enn det lokale miljømålet. Også artssammensetningen av planktonalger indikerte god tilstand. Det ble observert lite cyanobakterier i prøvene fra de sentrale vannmassene i Mjøsa, men det ble rapportert om forekomster langs land bl.a. i Tangenvika, ved Hamar og i Furnesfjorden. Ingen toksiner ble detektert i prøver fra disse områdene. Men med algeoppblomstringene i 2019 og 2021 friskt i minnet, er det behov for videre overvåking og fortsatt fokus på tiltak for å redusere tilførslene av næringssalter og opprettholde god tilstand i innsjøen.

For flere detaljer vises til Årsrapport for 2022 under fanen Rapporter.