Fakta om Mjøsa

Areal nedbørfelt 1) 16 568 km2
Arealfordeling vannområde Mjøsa Snaumark, myr, snø og isbre – 50 %, Skog – 39,5 %, Jordbruk – 5 %, Ferskvann – 5 %, Bebygd og samferdsel – 0,5 %
Innsjøens høyde over havet 123 m
Areal innsjøoverflate (ved HRV) 369 km2
Lengde 117 km
Største bredde 14 km
Total strandlinje 273 km
Største målte dybde 453 m
Midlere dybde 150 m
Volum 55 361 mill m3
Midlere årlig avløp 11 316 mill m3
Midlere avrenning totalt 321 m3 / s
Midlere tilløp gjennom Lågen 256 m3 / s
Teoretisk oppholdstid 4,89 år
Høyeste regulerte vannstand, HRV 122,94 m
Laveste regulerte vannstand, LRV 119,33 m
Reguleringsamplitude 3,61 m
Volum reguleringsmagasin 1 332 mill m3
Normal sommervannstand 122,80 m
Vannstand 1995-flommen (kulminasjon) 125,63 m
Antall tilløpselver > 40
Drikkevann (antall personer) 2) > 100 000
Antall fiskearter 3) 20
Fiskeavkastning 4 – 7 kg/ha og år
Siktedyp (middel juni-oktober i «stor-Mjøsa» (Skreia) 2023) 4) 6,9 m
Fosfor (Tot-P, 0-10 m middel mai-oktober 2023) 5) 4,9 – 6,9 µg/l
Nitrogen (Tot-N, 0-10 m middel mai-oktober 2023) 6) 330 – 541 µg/l
Klorofyll a (planteplankton, 0-10 m middel mai-oktober 2023) 7)
1,61 – 2,71 µg/l
Samlet økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering på st. Skreia, Furnesfjorden og Brøttum i 2023 8) GOD
Samlet økologisk tilstand ved st. Kise i 2023 8) MODERAT 

1) Lågen utgjør ca. 70 % av nedbørfeltet. Lågen og Mjøsa er en del av Glommavassdraget, landets største. Hele dette nedbørfeltet utgjør 42 000 km2, dvs. 11 % av Norges areal eller på størrelse med Danmark.

2) Disse får sitt drikkevann fra 7 større kommunale vannverk med inntak fra dypt vann i Mjøsa. I tillegg blir vassdraget nedstrøms Mjøsa (nedre del av Glomma) brukt som drikkevannskilde for mer enn 150 000 mennesker. Råvannskvaliteten er i dag god, men det er behov for mer rensing av vannet på grunn av økende partikkel-/humusinnhold.

3) Ørret, sik, lågåsild, harr, krøkle, abbor, hork, gjedde, lake, mort, vederbuk, gullbust, laue, karuss, brasme, ørekyt, nipigget stingsild, steinulke, hornulke og elveniøye. Sannsynlig observasjon av trepigget stingsild i 2017.

4) Mjøsa er fra naturens side en klarvannssjø med lavt humusinnhold. Siktedypet påvirkes først og fremst av mengden alger (planteplankton). Særlig i nordre deler av innsjøen reduseres siktedypet til tider betydelig av tilførte partikler i forbindelse med flomaktivitet og stor transport av slam i de største tilløpselvene, Lågen og Gausa. Store mengder brepartikler (silt) tilføres fra Lågen med smeltevannsflommen om sommeren. Flommer i de lavereliggende, mindre vassdragene kan også påvirke vannkvaliteten og redusere siktedypet i Mjøsa, spesielt i de nærmeste områdene utenfor elvemunningene. Det var relativt lave siktedyp i Mjøsa i 2023 som følge av økt turbiditet og humuskonsentrasjon etter «Hans». Allikevel indikerte middelverdien av siktedyp god tilstand ved Skreia (6,9 m) og i Furnesfjorden (6,8 m). Det er lavere enn det lokale miljømålet på 8 m. Ved Kise var middelsiktedypet 5,8 m, som indikerte moderat tilstand. Siktedyp klassifiseres normalt ikke ved Brøttum pga. naturlig partikkelpåvirkning fra Lågen, men gjennomsnittlig siktedyp her var 4,5 m, som er betydelig lavere enn normalt.

5) Fosfor er det begrensende næringsstoffet for algevekst i Mjøsa, som i de fleste norske innsjøer. Det har vært en markert reduksjon i middelverdiene for total-fosfor (Tot-P) i Mjøsas vannmasser, så vel på senvinteren som i vekstsesongen for alger. Årsaken til nedgangen er de mange tiltakene for å redusere fosfortilførslene som ble gjennomført fra 1970-tallet. En studie av tidsutviklingen i Mjøsa blant annet ved analyser av sedimentkjerner tyder på at «naturlig» årsmiddelverdi av fosfor har vært lavere enn 5 µg/l, kanskje ned mot 2 µg/l. Trolig begynte Mjøsas produktivitet å øke svakt allerede så tidlig som på 1700-tallet. For øvrig vises til miljømål for innsjøen. Konsentrasjonene av Tot-P i overflatelaget økte i perioden etter ekstremværet «Hans», men middelkonsentrasjonen fra mai til oktober var ikke vesentlig høyere enn normalt. Unntaket var ved Kise, der middelkonsentrasjonen var den høyeste som er målt det siste tiåret. Ved alle stasjoner indikerte likevel middelkonsentrasjonen av Tot-P god tilstand. Middelkonsentrasjonene av Tot-P gjennom vannsøylen etter vårsirkulasjonen var lave (2,4–3.2 µg P/l) og godt under det lokale miljømålet på 5 µg P/l.

6) Løste nitrogenforbindelser som nitrat eller ammonium er nødvendig næringsstoff for alger og vannplanter. Disse næringsstoffene er sjelden begrensende for veksthastigheten av planteplankton i innsjøer, men i perioder kan de ha innvirkning på hvilke arter eller grupper av arter som dominerer. Økte tilførsler av nitrogenforbindelser fra vassdrag og landområder kan forårsake overgjødsling av fjorder og kystfarvann, der nitrogen ofte er begrensende. Det meste av nitrogenet transporteres nedstrøms til Oslofjorden, der forhøyede nitrogenkonsentrasjoner kan bidra til økt algevekst. Konsentrasjonen av total-nitrogen (Tot-N) er omtrent dobbelt så høy i utløpselva Vorma som i nordre deler av Mjøsa og i Lågen. Dette skyldes at innsjøen tilføres mye nitrogen fra tilløpselvene og bekkene med høy andel jordbruk og tettere befolkning i nedbørfeltene. Tot-N indikerte i 2023 moderat tilstand ved alle stasjoner unntatt Brøttum, der tilstanden mht. nitrogen var god. Tot-N benyttes ikke i samlet tilstandsklassifisering siden innsjøen ikke er nitrogenbegrenset, men forhøyede nitrogenkonsentrasjoner er et tegn på avrenning fra landbruk og/eller avløp.

7) Mengden av planteplankton registreres både som klorofyll (µg/l) og biomasse (g våtvekt/m3). Tilførselen av fosfor er viktig for den mengde planteplankton som utvikles. Før Mjøsaksjonene ble det registrert konsentrasjoner av klorofyll på opp til 12,5 µg/l i Mjøsas sentrale parti. Algemengden har blitt betydelig redusert ved alle prøvestasjonene i overvåkingsperioden (1970 – 2023). Forskere beskriver det som en re-oligotrofiering av Mjøsa, selv om algemengden enkelte år etter 2000 har vært større enn ønskelig. Både biomasse og artssammensetning av planteplankton indikerte god tilstand i 2023, selv om konsentrasjonen av klorofyll a var litt høyere enn det lokale miljømålet på 2,0 µg/l. Dette er imidlertid er strengere enn vannforskriftens miljømål på 4,0 µg/l. De høyeste biomassene av planteplankton ble målt i måneden etter «Hans», men biomassen var ikke høyere enn det som er normalt på denne tiden av året. Dårlige lysforhold, at flommen skjedde relativt sent på året, samt at mye av fosforet var partikkelbundet og lite biotilgjengelig var trolig medvirkende årsaker til at de økte tilførslene av næring under «Hans» ikke førte til algeoppblomstringer. Det ble observert enkelte ansamlinger av cyanobakterier langs land i 2023, men ingen større oppblomstringer.

8) Eutrofitilstanden i Mjøsa er sterkt forbedret siden 1970- og 80-tallet. Vannkvaliteten i Mjøsa sensommeren og høsten 2023 var preget av flommen i forbindelse med ekstremværet «Hans». Dette førte til økt turbiditet og konsentrasjon av organisk materiale, redusert siktedyp og økte fosforkonsentrasjoner i innsjøen. Til tross for dette indikerte overvåkingen i 2023 god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering ved alle stasjoner unntatt Kise. Det lave siktedypet ved Kise var et utslag av «Hans» og ikke høy algebiomasse. For å unngå at slike år-til-år-variasjoner får en for stor innvirkning på økologisk tilstand i en vannforekomst, anbefaler klassifiserings-veilederen å se på gjennomsnittlig tilstand for siste treårsperiode. Basert på en slik vurdering er økologisk tilstand GOD ved alle fire stasjoner. Men med algeoppblomstringene i 2019 og 2021 friskt i minnet, er det behov for videre overvåking og fortsatt fokus på tiltak for å redusere tilførslene av næringssalter og opprettholde god tilstand i innsjøen.

For flere detaljer vises til Årsrapport for 2023 under fanen Rapporter.