Oppblomstringer av cyanobakterier er sjeldne, men kan oppstå raskt under varme og stabile værforhold. For å sikre en god og enhetlig håndtering dersom det skulle skje, har Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, i samarbeid med NIVA og Statsforvalteren i Innlandet, oppdatert veiledningen til kommunene om beredskap, overvåking og informasjon til publikum før årets badesesong.
Brevatn fra Otta møter Gudbrandsdalslågen. Foto: Jan-Erik Thrane
En ny rapport fra NIVA viser at norske elver blir raskt varmere under hetebølger, og at klimaendringer vil gi høyere vanntemperaturer og flere ekstreme varmeepisoder i framtiden – også i Mjøsa og tilløpselvene.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver og bygger på temperaturdata fra 240 norske elver. Analysene viser at vanntemperaturen i elver følger lufttemperaturen tett, og at hetebølgene i 2018 og 2025 ga temperaturer som statistisk sett bare forventes sjeldnere enn én gang hvert 30. år.
Et viktig funn er at smeltevann fra breer har mindre nedkjølende effekt enn mange har trodd, særlig når elvene kommer ned i lavlandet. Snøsmelting ser ut til å være viktigere for å holde vannet kjølig gjennom sommeren.
Rapporten peker samtidig på at Mjøsa fortsatt tilføres relativt kaldt vann fra høyfjellsområdene gjennom Gudbrandsdalslågen og Otta. Fram mot år 2100 ventes imidlertid høyere lufttemperaturer, mindre snøsmelting og lavere sommervannføring å gi betydelig varmere vann i hele Mjøsa-vassdraget.
Forskerne peker på at tiltak som kantvegetasjon, restaurering av elveløp, bevaring av kaldtvannsrefugier og tilstrekkelig vannføring vil bli stadig viktigere for å gjøre vassdragene mer robuste mot framtidige hetebølger og klimaendringer.
Den nyeste årsrapporten for overvåkingen av Mjøsa viser at innsjøen i 2025 har god økologisk tilstand. Samtidig understreker rapporten at det fortsatt er behov for tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer til både Mjøsa og nedstrøms områder.
Les mer og last ned fagrapporten her
Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver avholdt sitt årsmøte 25. mars, etterfulgt av en fagdag med høy faglig relevans og bred deltakelse. Totalt deltok 60 personer, hvorav 44 fysisk og 16 via Teams.
Heidi Eriksen er ny daglig leder i Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver fra 1. mars 2026. Hun har mer enn 30 års erfaring med vannforvaltning, naturforvaltning og arbeid i vassdrag, og har gjennom karrieren arbeidet i blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statsforvalteren i Innlandet, Sysselmannen på Svalbard, Oppland fylkeskommune og Skogbrukets Kursinstitutt.
Gjennom mange år har hun arbeidet med tema som vassdragsrestaurering, miljøhensyn i flom- og erosjonssikring, kantvegetasjon langs vassdrag, fiskeforvaltning og oppfølging av EUs vanndirektiv. Hun har også vært prosjektleder for arbeidet med regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, et omfattende samarbeid mellom kommuner og sektormyndigheter for å ivareta både sikring mot naturfarer og hensynet til vannmiljø og naturverdier i vassdragene.
Som daglig leder i Vassdragsforbundet vil hun arbeide for å styrke samarbeidet mellom kommuner, sektormyndigheter og andre aktører i vassdraget. Hun er opptatt av å finne løsninger som ivaretar flere hensyn samtidig, og som bidrar til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av Mjøsa og tilløpselvene.
Odd Henning Stuen jobber fortsatt, men går over i pensjonistenes rekker i mai 2026.
Spor på Mjøsa – foto Vassdragsforbundet
Etter anbudsprosess på slutten av fjoråret, har Vassdragsforbundet inngått avtale med NIVA (Norsk institutt for vannforskning) om tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa i 2026 og 2027, med opsjon for ytterligere overvåking i 2028 og 2029. Innholdet i overvåkingen er tilnærmet likt det som er gjennomført de siste fire årene.
Mjøsa en stille sommerdag – foto Vassdragsforbundet
NTNU, sammen med sine partnere, ønsker velkommen til Oppdrag Mjøsas vannkonferanse 18. februar 2026. Tema for kvelden er «Hvordan sikre at vi vet nok om Mjøsa til å forvalte henne til beste for fremtidige generasjoner?» Se kortversjonen av programmet her.
Bilde fra møtet på Kapp – foto Kjetil Bjørklund
Under headingen God økologisk tilstand i Mjøsa, vil det vare? inviterte Vassdragsforbundet til info-/debattmøte med Stortingskandidater fra Innlandet. Første dag møttes vi ved HIAS i Stange, andre dag ved Mjøsmuseet på Kapp. Totalt kom det ni politikere, som representerte partiene SV, Rødt, KrF, AP, FRP og SP. Ellers deltok folk fra arrangementsstedene og Statsforvalteren i Innlandet. Vi er veldig fornøyde med engasjementet!
Dette er budskapet fra våre svenske kolleger ved Vänern, Vättern, Mälaren og Hjälmaren. De vurderer faren for spredning av fremmede arter som stor. Advarselen er også relevant for Mjøsa, siden mange fiskere krysser både fylkes- og landegrenser. Vi deler de svenske anbefalingene:
TØM ut alt vann fra båt, båtmotor og annen utrustning før du flytter til ny innsjø. Tøm agnboksen, og slipp aldri ut levende agn i andre vann enn der de er fanget.
VASK (desinfiser) bekledning, fiskeredskap, båt og annen utrustning før du flytter til nytt vann. Fjern plantedeler, dyr og jord/slam. Bruk gjerne høytrykksspyler eller båtbunnvask.
TØRK bekledning, fiskeredskap, båt og annen utrustning før du drar til ny innsjø.
Her er lenke til mer informasjon – Främmande arter – Vänerns vattenvårdsförbund (vanern.se)
Algeoppblomstring ved Hamar i 2019 – foto Bjørnar Fjeldberg
Vassdragsforbundet og NIVA anbefaler i samråd med Statsforvalteren i Innlandet Mjøsa-kommunene å lage plan for hvordan de skal håndtere eventuell oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger). Skrivet er oppdatert i samarbeid med interkommunale miljørettede helsevern og Mattilsynet. Se her.
