Illustrasjonsfoto: Erling Fløistad, NIBIO

Regjeringen sendte i går forslag til nytt gjødselregelverk ut på høring. Forslaget innebærer en innstramming av spredekravene, der endringene blir innført over åtte år. Det nye regelverket vil kunne bidra til at vi når vannmiljømålene på sikt. https://www.vannportalen.no/aktuelt/2024/nytt-gjodselregelverk

Vassdragsforbundet inviterer medlemmer og andre brukerinteresser i vannområde Mjøsa til årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter tirsdag 29. mars 2022. Påmelding senest 21. mars – se program. 

Mjøsa

Se protokollen fra Vassdragsforbundets årsmøte 11. april 2024 her.

Presentasjoner:

Innledningsforedrag om «Verdien av Mjøsa» v/Morten Aas

Ev. omorganisering av vo Mjøsa og Vassdragsforbundet – spørreundersøkelse v/Odd Henning Stuen

Nytt fra vannforvaltningsarbeidet v/Sigrid Hårstad Pålsrud

Mjøsovervåkingen i 2023 – Resultater og analyser v/Jan-Erik Thrane

Nitrogenutfordringer i Innlandet og Oslofjorden v/Sigrid H. Pålsrud og Linn C. M. Rueslåtten

Forskrift om regionale miljøkrav (RMK) i Innlandet v/Ola Hegge

Ikke tøm dritten din i Mjøsa…

I følge Vassdragsforbundets kartlegging er det etablert seks tømmestasjoner for båtseptik ved Mjøsa av kommuner og båtforeninger. Nabovannområdet i sør har gjort tilsvarende for Vorma og Hurdalsvassdraget. Her er oversikt over mottaksanleggene.

Dette er budskapet fra våre svenske kolleger ved Vänern, Vättern, Mälaren og Hjälmaren. De vurderer faren for spredning av fremmede arter som stor. Advarselen er også relevant for Mjøsa, siden mange fiskere krysser både fylkes- og landegrenser. Vi deler de svenske anbefalingene:

TØM ut alt vann fra båt, båtmotor og annen utrustning før du flytter til ny innsjø. Tøm agnboksen, og slipp aldri ut levende agn i andre vann enn der de er fanget.

VASK (desinfiser) bekledning, fiskeredskap, båt og annen utrustning før du flytter til nytt vann. Fjern plantedeler, dyr og jord/slam. Bruk gjerne høytrykksspyler eller båtbunnvask.

TØRK bekledning, fiskeredskap, båt og annen utrustning før du drar til ny innsjø.

Her er lenke til mer informasjon – Främmande arter – Vänerns vattenvårdsförbund (vanern.se)

Algeoppblomstringen i 2019 – foto Bjørnar Fjeldberg

Som de senere åra, anbefaler Vassdragsforbundet og NIVA i samråd med Statsforvalteren i Innlandet også nå kommunene rundt Mjøsa å lage en plan for hvordan de skal håndtere eventuell ny oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger). Du kan lese skrivet her.

Utsikt over Furnesfjorden

Samlet tilstand med hensyn til eutrofiering beregnes basert på planteplankton, Tot-P (total-fosfor) og siktedyp etter «det verste styrer-prinsippet». I 2023 var det god økologisk tilstand ved Skreia, Furnesfjorden og Brøttum, mens tilstanden ved Kise var moderat pga. lavt siktedyp (effekt av flom og stor stofftransport). Det har vært god tilstand ved alle Mjøsa-stasjoner om vi ser på snitt av siste treårsperiode. NIVA overvåker Mjøsa og elvene for Vassdragsforbundet. Her kan du se den ferske overvåkingsrapporten.

Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Vassdragsforbundets årsmøte og fagdag arrangeres torsdag 27. mars 2025 på Honne. Saksliste og program sendes ut etter vårt styremøte i slutten av februar. Vi håper flest mulig tar turen til Biri, men også i år blir det mulig å delta digitalt. 

Joanna fra NIVA sjekker Lågen ved Tretten

Årets overvåking i vannområde Mjøsa er godt i gang. Tirsdag og onsdag denne uka har vi vært med NIVA i elvene Hunnselva, Lågen, Svartelva og Vikselva for å undersøke bunndyr og heterotrof begroing (inkluderer sopp og bakterier som bruker lett nedbrytbart organisk materiale som mat). De samme elvene blir i sensommer og høst undersøkt for påvekstalger og bunndyr.

Vakre bygder rundt Mjøsa (foto Vassdragsforbundet)

NIVA gjennomfører overvåkingen i vannområde Mjøsa på oppdrag fra Vassdragsforbundet. Rapporten for 2024 viser at samlet økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering var god ved de fire faste stasjonene i Mjøsa. Ved Skreia, Kise og i Furnesfjorden var tilstanden imidlertid nær grensen mellom god og moderat. Sommeren i fjor var preget av mye nedbør, noe som antakelig medførte relativt store tilførsler av næringsstoffer, partikler og humus til Mjøsa. Les mer i rapporten.