Samlet sett vurderes Mjøsas miljøtilstand i 2017 som god i henhold til Vannforskriften. Sett i forhold til lokale miljømål, som er strengere, var siktedypet og konsentrasjonen av tot-P innenfor miljømålet. Se kortrapporten.
Overvåkingen i 2018 viste at Mjøsa er i god økologisk tilstand. Biomassen av planteplankton var lav på alle målestasjonene med unntak av i september, da det var betydelig mer kiselalger. På «hovedstasjon Skreia» har middeltemperaturen i de øvre vannlagene for perioden juni-oktober økt med 1,8 °C fra 1972 til 2018, mens makstemperaturen har økt med 3,2 °C. NIVA mener at klimaendringer sannsynligvis allerede har påvirket både algemengde og algesammensetning i eutrofierende (mer næringsrik) retning. Les mer i kortrapporten.
Fylkesmannen i Oppland har i 2017 og 2018 tatt prøver av begroingsalger og bunndyr i Lenaelva med sidebekker.
I 2017 havner de fleste stasjonene i tilstandsklasse II «god», mens året etter havner de fleste i tilstandsklasse III «moderat». Ikke uventet har stasjonene øverst i vassdraget best tilstand. Se rapporten her.
Vi er inne i en periode der tiltak for å nå vannmiljømålene skal besluttes og gjennomføres. Det er den enkelte sektormyndighet, herunder kommunene, som er ansvarlig for å vurdere, prioritere og beslutte gjennomføring av tiltak innenfor sine ansvarsområder.
Mange fikk føling med cyanobakterier (blågrønnalger) i Mjøsa sommeren 2019. Vassdragsforbundet i samarbeid med NIVA har også i år anbefalt kommunene rundt innsjøen å lage en plan for hvordan de skal håndtere en eventuell ny oppblomstring. Bakgrunnsinformasjon om temaet, praktiske råd om hvordan man kan overvåke ved badeplassene og hvordan man vurderer risiko med hensyn til bading, er sendt kommunene. Les mer
Etter anbudsrunden høsten 2019, har Vassdragsforbundet inngått avtale med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om overvåkingen av Mjøsa og tilløpselvene i år, med opsjon for 2021. I tillegg til videreføring av det tradisjonelle opplegget, inngår overvåking av utvalgte miljøgifter i Mesnaelva og Brumunda.
Sammen med Fylkesmannen i Oppland har Vassdragsforbundet nylig lett etter kreps i Hunnselva fra Raufoss til Gjøvik, i Konglestadelva og i nedre deler av Vesleelva. Bakgrunnen for undersøkelsen var at med en solid krepsebestand sør for Raufoss og en vesentlig forbedret vannkvalitet i elva nedstrøms, kunne man forvente at krepsen hadde spredd seg nedover. For å finne kreps ble det brukt teiner og åtepinner, begge agnet med fisk.
Vi fant kreps oppstrøms Raufoss, som forventet, men ikke på noen av de andre lokalitetene. Det kan likevel ikke konkluderes med at krepsen ikke finnes der. Derfor tenker vi på oppfølgende undersøkelser allerede i 2019.