Vi er inne i en periode der tiltak for å nå vannmiljømålene skal besluttes og gjennomføres. Det er den enkelte sektormyndighet, herunder kommunene, som er ansvarlig for å vurdere, prioritere og beslutte gjennomføring av tiltak innenfor sine ansvarsområder.
Sammen med Fylkesmannen i Oppland har Vassdragsforbundet nylig lett etter kreps i Hunnselva fra Raufoss til Gjøvik, i Konglestadelva og i nedre deler av Vesleelva. Bakgrunnen for undersøkelsen var at med en solid krepsebestand sør for Raufoss og en vesentlig forbedret vannkvalitet i elva nedstrøms, kunne man forvente at krepsen hadde spredd seg nedover. For å finne kreps ble det brukt teiner og åtepinner, begge agnet med fisk.
Vi fant kreps oppstrøms Raufoss, som forventet, men ikke på noen av de andre lokalitetene. Det kan likevel ikke konkluderes med at krepsen ikke finnes der. Derfor tenker vi på oppfølgende undersøkelser allerede i 2019.
Mjøsa har den siste tiden fått en grønn farge flere steder. Dette skyldes oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger). Disse kan potensielt produsere giftstoffer.
Det er derfor sendt inn prøver til analyse. Vassdragsforbundet bekoster disse analysene, og nå konkluderer NIVA med at cyanobakterietypen som danner oppblomstringer i Mjøsa, ikke er giftproduserende. Les mer
Har du, ditt lag, organisasjon eller forening mulighet til å bli med oss på nasjonal strandryddeuke 29. april – 5. mai? Vi trenger deg på laget, under parolen: Hold Innlandet Rent. Les mer
Overvåkingen i 2018 viste at Mjøsa er i god økologisk tilstand. Biomassen av planteplankton var lav på alle målestasjonene med unntak av i september, da det var betydelig mer kiselalger. På «hovedstasjon Skreia» har middeltemperaturen i de øvre vannlagene for perioden juni-oktober økt med 1,8 °C fra 1972 til 2018, mens makstemperaturen har økt med 3,2 °C. NIVA mener at klimaendringer sannsynligvis allerede har påvirket både algemengde og algesammensetning i eutrofierende (mer næringsrik) retning. Les mer i kortrapporten.
20. september la Vassdragsforbundet for Mjøsa ut rundt 100 tonn med gytegrus i Hunnselva i Gjøvik. Målet er at storauren som går opp fra Mjøsa, skal få bedre gytemuligheter. Les mer
Fylkesmannen i Oppland har i 2017 og 2018 tatt prøver av begroingsalger og bunndyr i Lenaelva med sidebekker.
I 2017 havner de fleste stasjonene i tilstandsklasse II «god», mens året etter havner de fleste i tilstandsklasse III «moderat». Ikke uventet har stasjonene øverst i vassdraget best tilstand. Se rapporten her.
Vassdragsforbundet inviterer sammen med Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Innlandet til seminar om vannkvalitet og fisk i Mjøsa på Honne Hotell og Konferansesenter (Biri) onsdag 18. mars 2020.
Meld deg på innen 10. mars 2020 til fmopohs@fylkesmannen.no
I går var det invitert til fagkveld på Vegmuseet ved Hunderfossen med fokus på grunneiers muligheter og ansvar i mindre bekker og elver før og etter flom. Landbrukskontoret for Lillehammerregionen, NVE, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Vassdragsforbundet var arrangører. Rundt 70 frammøtte bidro til god og frisk diskusjon. Her har vi samlet innleggene:
Overordna vassdragsforvaltning – Petter Glorvigen, regionsjef NVE
Særlige forhold etter landbrukets regelverk – Øystein Jorde, landbrukskontoret Lhmr.
Gode eksempler på skadeforebyggende tekniske tiltak – Tore Leirvik, NVE
Nå foreligger rapporten Miljøgiftene i Mjøsa – historikk, kunnskap og tiltaksplan, laget av Eirik Fjeld, en av våre fremste miljøgifteksperter. Rapporten er et meget viktig grunnlag for arbeidet fram mot konkrete lokale tiltak i vannområdet.
Vassdragsforbundet koordinerer arbeidet, og en arbeidsgruppe skal følge opp disse anbefalte tiltakene:
